Badet ser nytt ut – men er det riktig bygget?
Her er det verdt å være ekstra oppmerksom.
SINTEF har kartlagt boliger fra 1980-tallet og fant mange skader i bad og vaskerom. Flere av de omfattende skadene ble registrert i rom som allerede var renovert. Et renovert bad er altså ingen garanti i seg selv.
Be om:
- Årstall for rehabiliteringen
- Fakturaer og opplysninger om utførende firma
- Bilder fra oppbyggingen
- Dokumentasjon på membran, sluk og rør
- Samsvarserklæring for elektrisk arbeid
- Opplysninger om ventilasjon og tidligere lekkasjer
Mangler dokumentasjonen, bør du være forsiktig med å legge full teknisk verdi til grunn for pene overflater.
Hva ble ikke prioritert?
Som regel det som ligger under bakken.
På mange boliger går oppussingsbudsjettet til kjøkken, stue og synlige overflater, mens drenering, grunnmur og kjeller utsettes. Det er ikke uforståelig, men det betyr at kjelleren ofte er den delen med lengst etterslep.
Se etter fuktmerker og saltutslag, lukt i kjeller eller sokkeletasje, innkledde vegger mot terreng, terrengfall mot huset, alderen på dreneringen, og hvordan takvannet håndteres. Sjekk også om kjellerrommene er godkjent for den bruken de har.
En tørr kjeller på visningsdagen forteller deg om visningsdagen. Fuktforholdene varierer med årstid, nedbør og bruk.
Er rørene like nye som armaturene?
Sjelden.
Boliger fra 1980-tallet kan ha originale kobberrør, avløpsrør og sluk. De første rør-i-rør-systemene kom mot slutten av tiåret, men du kan ikke anta at boligen har en moderne, utskiftbar rørløsning.
Spør om vannrørene er originale, hvor de er lagt, om koblinger ligger skjult, hvor gamle sluk og avløpsrør er, om det har vært lekkasjer – og hva som faktisk ble skiftet da bad eller kjøkken ble renovert.
Nye armaturer sier ingenting om rørene inne i veggen.
Ble hele taket vurdert, eller bare det synlige?
Taktekking, beslag, takrenner og vinduer kan være skiftet én eller flere ganger på førti år. Spørsmålet er om hele løsningen ble tatt, eller bare det ytterste laget.
Finn ut når taket sist ble rehabilitert, og om undertak og beslag ble skiftet samtidig. Se på tilstanden rundt pipe og gjennomføringer, og på luftingen på kaldt loft.
På vinduene er det ett tegn som er lett å se selv: dugg eller misfarging mellom glassene. Første generasjon isolerglass kan ha punktert, og da er ruta ferdig som isolasjon uansett hvor fin karmen er. Se samtidig etter råte i karmer og kledning.
Er huset blitt tettere enn ventilasjonen tåler?
Det er et vanlig mønster i denne boligmassen.
Mange hus fra perioden har naturlig ventilasjon eller mekanisk avtrekk fra kjøkken og våtrom. Senere utskifting av vinduer og etterisolering har gjort husene tettere, uten at ventilasjonen ble forbedret tilsvarende.
Tegnene er tette eller manglende tilluftsventiler, kondens på vinduer, svakt avtrekk på bad, og innestengt lukt eller høy luftfuktighet.
Hva med det elektriske?
Et sikringsskap med automatsikringer er et godt tegn. Det viser ikke at hele anlegget er fornyet.
Spør når skapet ble oppgradert, om det finnes samsvarserklæringer, om kursfortegnelsen er oppdatert, om boligen har jordfeilbeskyttelse, og om kapasiteten dekker dagens bruk. Ved usikkerhet bør anlegget vurderes av en registrert elektrovirksomhet – det er ikke noe en tilstandsrapport kan avgjøre.
Hva er den egentlige risikoen?
At flere ting modnes samtidig.
Et hus fra 1980-tallet er ikke et risikokjøp i seg selv. Utfordringen oppstår når et eldre bad, original drenering, et tak med usikker historikk og et delvis oppgradert elektrisk anlegg alle nærmer seg oppgradering i samme periode.
Hvert punkt kan se håndterbart ut alene. Summen er det som treffer økonomien.
Vil du se helheten før du byr?
I Boligkjøperens fagtime går vi gjennom rapporten og ser på hvilke bygningsdeler som kommer samtidig. Du legger ved lenke til FINN-annonsen når du bestiller.