Har huset flatt eller slakt tak?
Da er det der undersøkelsen bør begynne.
Flate og slake tak var vanlige i perioden. De kan fungere utmerket, men de er helt avhengige av riktig oppbygging, god lufting og kontrollert bortledning av vann. SINTEF peker på at flate tretak kan være utsatt for fuktskader dersom de er feil konstruert eller rehabilitert på feil måte.
Finn ut når taktekkingen sist ble skiftet, og om undertak, beslag og gjennomføringer ble kontrollert samtidig. Har taket innvendige eller utvendige nedløp? Er det tegn til lekkasjer eller misfarging i himlingen? Er taket etterisolert, og i så fall hvordan?
Ny taktekking betyr ikke at takkonstruksjonen er oppgradert. Det er to forskjellige jobber, og bare den ene synes.
Hvordan ligger huset i terrenget?
Mange hus fra tiåret ble bygget med kjeller eller sokkeletasje. Da blir forholdet mellom hus, terreng og vann viktig.
Se etter kjellerlukt eller innestengt luft, saltutslag og avflassing på murvegger, innkledde vegger mot terreng, terreng som heller inn mot huset og takvann som slippes ut ved grunnmuren. Spør om dokumentasjon på dreneringen.
En innredet kjeller kan se helt fin ut samtidig som konstruksjonene bak platene ikke lar seg kontrollere. Det er nettopp derfor de er verdt et spørsmål.
Er badet originalt?
Er det det, bør du regne med at det har passert forventet brukstid.
Men også et nyere bad må vurderes:
- Når ble det renovert, og av hvem?
- Ble membran, sluk og rør skiftet, eller bare overflatene?
- Finnes det fakturaer, bilder eller annen dokumentasjon?
- Har rommet tilfredsstillende ventilasjon?
Et nytt baderomsmøbel og nye fliser er ikke en teknisk rehabilitering. Det er en overflate.
Puster huset fortsatt?
Dette er en typisk 70-tallsfelle.
Boligene har ofte mindre isolasjon enn dagens hus, og ventilasjon basert på ventiler og naturlig luftutskifting. Så kommer nye tette vinduer og etterisolering på 2000-tallet – uten at ventilasjonen ble oppgradert i samme slengen.
Tegnene er dugg på vinduer, tette eller stengte veggventiler, svakt avtrekk fra bad og kjøkken, kald trekk og kalde gulv. Et hus må vurderes som et samlet system. Endrer du isolasjon og tetthet, må ventilasjonen som regel følge etter.
Hva med gamle materialer og lukt?
Boliger fra 1970-tallet kan inneholde materialer som må kartlegges før rehabilitering, blant annet asbestholdige plater, gulvbelegg eller rørisolasjon. Trykkimpregnert trevirke kan finnes i utsatte konstruksjoner.
Materialene er ikke nødvendigvis farlige så lenge de ligger urørt og i god stand. Problemet oppstår når noe skal rives, bores i eller bygges om.
Har boligen en vedvarende, muggaktig eller kjemisk lukt, bør årsaken undersøkes. Ikke overmales, ikke luftes bort. Lukt fra bygningsmaterialer kan ha flere forklaringer, og hvilken det er, lar seg ikke avgjøre uten undersøkelse på stedet.
Hva er egentlig forskjellen på to like hus?
Historikken.
To hus fra 1975 kan se identiske ut på FINN og være i helt ulik forfatning. Det ene er løpende vedlikeholdt og fagmessig oppgradert. Det andre har originale konstruksjoner bak ny maling.
Be om historikken på tak og beslag, drenering og grunnmur, bad og vaskerom, vann- og avløpsrør, elektrisk anlegg, vinduer og ventilasjon – og på godkjenningen av innredede rom. Det er den lista som skiller de to husene.
Vil du vite hva som gjenstår?
I Boligkjøperens fagtime går vi gjennom rapporten og salgsdokumentene, og ser på hvilke bygningsdeler som nærmer seg samtidig. Du legger ved lenke til FINN-annonsen når du bestiller.
Vil du vurdere oppgraderinger etter kjøpet? Les Enovahjelpens guide til energitiltak i hus fra 1970-tallet.